Sjönnebol vindpark
Ikke bestemt
Store muligheter i Sjönnebol
Sjönnebol, Säffle
Aneo undersøker mulighetene for vindkraft i Sjönnebol vindpark.
Om prosjektet
Planene for vindkraft i området er fortsatt på et tidlig stadie. Det er ennå ikke bestemt hvordan vindkraftverkene kan plasseres innenfor området, og det gjenstår en rekke utredninger og undersøkelser før en eventuell formell søknad kan sendes inn.
Hvorfor vindkraft i Värmland?
Energisituasjonen i Värmland og Sverige endrer seg raskt akkurat nå. Etter å ha vært stabil i mange år, har usikkerheten økt, med uforutsigbare strømpriser og bekymringer for effektmangel og strømforsyning, både på kort og lang sikt. Omstillingen til et mer klimavennlig samfunn, økt elektrifisering og nye kraftkrevende virksomheter forventes å føre til en betydelig økning i strømforbruket. Samtidig endrer nye energipolitiske beslutninger i EU og Sverige forutsetningene for fremtidig kraftproduksjon. Kort sagt skjer det mye innen energisektoren, og endringene skjer raskere enn på lenge.
Värmland bruker rundt 6 terawattimer (TWh) strøm per år, mer enn de fleste andre fylker utenfor storbyområdene. En sterk næringslivssektor med energikrevende industri er en viktig forklaring på dette. Industrien står for nesten halvparten, 49 prosent, av det totale strømforbruket, mens boliger utgjør 18 prosent, ifølge en strøm- og effektanalyse utført på oppdrag fra Länsstyrelsen Värmland i 2022.
Behovet for strøm forventes å øke kraftig de kommende årene, ettersom industri- og transportsektoren omstilles til fossilfrie løsninger. Målet om at Sverige skal være klimanøytralt innen 2045 stiller høye krav til tilgangen på fossilfri energi. Denne omstillingen merkes allerede i Värmland.
Tillatelsesprosessen
En vindpark som Sjönnebol medfører risiko for miljøpåvirkning. Dette betyr at tillatelsesprosessen følger en forhåndsbestemt struktur:
Samråd med fylkesadministrasjonen (Länsstyrelsen) om hvordan en miljøkonsekvensutredning (MKB) skal utformes.
Utarbeidelse av en miljøkonsekvensutredning for den planlagte virksomheten.
Sammenstilling av en søknad, inkludert miljøkonsekvensutredning og teknisk beskrivelse, som sendes til den ansvarlige tillatelsesmyndigheten, i dette tilfellet miljøprøvingsdelegasjonen (MPD) ved fylkesadministrasjonen i Örebro.
Hva innebærer et samråd?
Innspill som kommer inn under samrådene, blir en del av arbeidet med den videre planleggingen og miljøkonsekvensutredningen (MKB). Før en vindpark etableres, holdes samråd med blant annet fylkesadministrasjonen, kommunen og enkeltpersoner som kan bli spesielt berørt av vindparken. Det gjennomføres også samråd med andre myndigheter, organisasjoner, bedrifter og allmennheten som kan bli påvirket av prosjektet. Under samrådene diskuteres lokalisering, omfang, utforming, miljøeffekter og innholdet i den kommende MKB.
Hva skjer etter samrådet?
Etter at samrådene er gjennomført, ofte flere ganger, utarbeider utbyggeren en MKB. Denne sammenstilles med gjennomførte undersøkelser, samrådsdokumenter og teknisk beskrivelse i en søknad som sendes til miljøprøvingsdelegasjonen (MPD) ved fylkesadministrasjonen. MKB-en fokuserer på de miljøeffektene som kan oppstå som følge av virksomheten.
Fylkesadministrasjonen krever ofte kompletteringer av søknaden. Når den anses som komplett, offentliggjøres den, og allmennheten og berørte parter får mulighet til å uttale seg igjen. Samtidig må fylkesadministrasjonen be kommunen om å godkjenne prosjektet. Når alle uttalelser er mottatt, og kommunen har gitt sitt svar, kan MPD fatte vedtak om å godkjenne eller avslå søknaden. Vedtaket kan ankes til mark- og miljødomstolen.
Aktører i beslutningsprosessen
Kommunen
Før fylkesadministrasjonen kan fatte vedtak, må kommunen godkjenne prosjektet. Kommunens beslutning innebærer en vurdering av om vindkraftprosjektet er en hensiktsmessig bruk av arealer og ressurser ut fra et bærekraftig perspektiv. Beslutningen bør baseres på den kommuneplanen som gjelder for vindkraft, men planen er kun veiledende. Dersom ny informasjon har fremkommet siden planen ble vedtatt, kan det være grunnlag for en ny vurdering. Kommunen må alltid ta stilling til hva som er egnet arealbruk, selv om det ikke foreligger en oppdatert kommuneplan.
Det finnes ingen spesifikke regler for hvordan kommunen skal uttale seg i tillatelsesprosessen, bortsett fra de generelle kravene om saklighet og upartiskhet i offentlig forvaltning. Dersom en kommune er imot etableringen av en vindpark, bør dette tydeliggjøres allerede i samrådsprosessen. Hvis ikke, risikerer utbyggeren å pådra seg unødvendige kostnader for søknadsprosessen.
Fylkesadministrasjonen (Länsstyrelsen)
Fylkesadministrasjonen gir planleggingsgrunnlag og vurderer kommune- og reguleringsplaner. Under samrådet før en søknad sendes inn, gir de planleggingsgrunnlag, beskrivelser av nasjonalt viktige områder og bevaringsområder. De sikrer også at MKB-en får riktig omfang og retning for søknadsprosessen. Fylkesadministrasjonen avgjør også om virksomheten kan forventes å ha betydelig miljøpåvirkning. Deres miljøavdeling behandler søknader i samarbeid med miljøprøvingsdelegasjonen.
Miljøprøvingsdelegasjonen (MPD)
Miljøprøvingsdelegasjonene (MPD) er en uavhengig beslutningsinstans innen fylkesadministrasjonen som vurderer saker om tillatelser til såkalt miljøfarlig virksomhet i henhold til kapittel 9 i miljøbalken og revurderer eksisterende tillatelser i henhold til kapittel 24 i miljøbalken. MPD består av en leder, som er jurist med dommerkompetanse, samt en miljøsakkyndig med teknisk ekspertise. Vedtak fattes normalt etter en innstilling fra en saksbehandler ved fylkesadministrasjonens miljøvernavdeling. MPD-vedtak kan ankes til mark- og miljødomstolen.
Mark- og miljødomstolen
Mark- og miljødomstolene er spesialdomstoler som behandler saker knyttet til miljø- og vannspørsmål, eiendomsdannelse samt plan- og byggesaker. De fem mark- og miljødomstolene er en del av tingrettene i Nacka, Vänersborg, Växjö, Umeå og Östersund. Mark- og miljøoverdomstolen er en del av Svea hovrätt.
Strømforbruk
"Regjeringen ser for øyeblikket at Sverige bør planlegge for å kunne møte et strømbehov på minst 300 TWh i 2045." Kilde: Regeringskansliet
Det er utviklet flere ulike scenarier for fremtidens strømproduksjon, der de ulike prognosene inneholder forskjellige andeler fornybar og fossilfri energi. Felles for alle scenariene er at behovet for strøm øker kraftig fra dagens nivåer på rundt 170 TWh til nesten det dobbelte i 2045.
I 2023 ble det produsert 163 TWh strøm i Sverige.
Energimyndigheten og SVK har laget prognoser for utviklingen av strømbehovet, og frem til 2045 beregnes strømbehovet å øke fra dagens nivåer til omtrent 350 TWh. Industrien står for størstedelen av denne økningen på grunn av elektrifiseringsprosessen som pågår.
Hvorfor Aneo?
Fornybarkonsernet Aneo ble etablert høsten 2022, gjennom et samarbeid mellom kraftselskapet TrønderEnergi og investeringsfondet HitecVision. Vi har i overkant av 300 ansatte, med hovedkontor i Trondheim.
Aneo bygger på 70 års erfaring fra utvikling og drift av store kraftprosjekter, og eier og drifter ni vindkraftverk i Midt-Norge, samt to i Sverige og ett i Finland. Faktisk er vi, vår beskjedne størrelse til tross, Norges nest største utbygger av vindkraft. Vi drifter mer enn 200 vindturbiner og overvåker produksjonen 24/7 for best mulig drift, effektivitet og sikkerhet.
Vi har lang erfaring fra samarbeid med kommuner hvor vi har bygget gode relasjoner til både innbyggere, politikere og administrasjonen. Sammen med lokale myndigheter skaper vi fremtidens energiløsninger, med tanke på sikkerhet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet.
En av tingene som skiller oss fra de fleste konkurrentene våre er at når Aneo ønsker å bygge vindkraftverk i en norsk kommune så er det med langsiktighet i tankene, og ikke å selge prosjektet eller kraftverket videre. Vi investerer for å bygge, bygge for å eie og eie for å drive. Det betyr at vi er her nå, i en eventuell byggeprosess og selvfølgelig hver eneste dag i levetiden til kraftverket.
Dokumenter
