Västerlisa vindpark
Ikke bestemt
Västerlisa, Norrtälje
Vi ser på mulighetene for å etablere Västerlisa vindpark, med syv vindturbiner innen et område som ligger omtrent 5 km sørvest for Norrtälje sentrum og 1 km øst for E18 i Stockholms län. En vindpark i Västerlisa kan bidra med et lokalt tilskudd av fornybar energi som vil forsyne mer enn 25 000 husholdninger.
Om prosjektet
Planene er på et tidlig stadie, og vi rådfører seg med myndigheter, naboer og andre interessenter for å få innspill og kunnskap om en eventuell etablering av en vindpark i området I Västerlisa vindpark planlegges vindkraftverk med en maksimal høyde på 220 meter etter samråd med sivil luftfart. Nøyaktig modell vil bli besluttet senere i prosessen, etter at vindparken har fått miljøtillatelse.
Tillatelsesprosessen
En vindpark som Västerlisa gir automatisk en risiko for miljøpåvirkning. Dette betyr at tillatelsesprosessen følger et forhåndsbestemt mønster:
Samråd med Länsstyrelsen om hvordan en miljøkonsekvensbeskrivelse (MKB) skal utformes,
Sammensetning av en miljøkonsekvensbeskrivelse for den planlagte virksomheten,
Sammen med miljøkonsekvensbeskrivelsen, utforme en søknad og sammen med en teknisk beskrivelse, levere denne til tillatelsesvurderende myndighet, som i dette tilfellet vil være miljøprøvingsdelegasjonen (MPD) ved Länsstyrelsen i Stockholms län.
Hva innebærer et samråd?
De synspunktene som blir gitt under samrådene utgjør en del av arbeidet med den videre planleggingen og den miljøkonsekvensbeskrivelsen (MKB) som skal utvikles. Før en vindpark gjennomføres samråd med blant annet länsstyrelse, kommune og de enkeltpersoner som kan bli særlig berørt av vindparken. Samråd skal også gjennomføres med øvrige myndigheter, samt organisasjoner, bedrifter og allmennheten som kan antas å bli berørt av virksomheten. Under samrådene tas det opp spørsmål om lokalisering, omfang og utforming, miljøeffekter og innhold i kommende MKB.
Hva skjer etter samrådet?
Etter gjennomførte samråd, ofte flere, utarbeider virksomhetsutøveren en MKB som, sammen med gjennomførte utredninger, samrådsdokumenter og teknisk beskrivelse, samles i en søknad som sendes til miljøprøvingsdelegasjonen (MPD) ved Länsstyrelsen. MKB fokuserer på de miljøeffektene som kan oppstå som følge av virksomheten. Ofte krever Länsstyrelsen utfyllende informasjon for den innsendte søknaden. Når Länsstyrelsen mener at søknaden er komplett, blir den offentliggjort, og allmennheten og øvrige berørte parter får på nytt mulighet til å uttale seg. Senest når søknaden anses som komplett, skal länsstyrelsen sende en forespørsel til Norrtälje kommune om godkjenning. Når alle uttalelser er mottatt og kommunen har gitt sitt svar, kan MPD fatte en beslutning om å godkjenne eller avslå søknaden om tillatelse. Beslutningen kan ankes til mark- og miljødomstolen.
Ved planlegging av en vindkraftpark er det ofte nødvendig å kontakte mange ulike aktører, som kommunen, länsstyrelsen og enkelte statlige myndigheter. Her er en beskrivelse av de ulike aktørenes rolle når beslutninger skal fattes om en vindpark:
Kommunen
Før Länsstyrelsen kan fatte en beslutning om virksomheten, må kommunen beslutte om de godkjenner prosjektet. Kommunens beslutning om godkjenning innebærer en vurdering av om den aktuelle vindkraftetableringen kan anses å være en passende areal- eller vannbruk sett fra et langsiktig bærekraftsperspektiv. Kommunens beslutning bør være basert på den areal- og vannbruk som er vedtatt i en oversiktsplan som gjelder for vindkraft. Det er imidlertid viktig å merke seg at oversiktsplanen kun er veiledende, og at grensene for utpekte egnede områder for vindkraft ikke skal betraktes som absolutte. Hvis nye fakta har kommet frem som ikke var kjent da oversiktsplanen ble vedtatt, kan det være grunnlag for å gjøre nye vurderinger. I de tilfeller kommunen ikke har en aktuell oversiktsplan, må kommunen likevel ta stilling til hva som er egnet areal- og vannbruk i det aktuelle området.
Det finnes ingen spesifikke regler som styrer kommunens uttalelse i forbindelse med tillatelsessøknaden, utover de generelle kravene om saklighet og upartiskhet som gjelder for kommunal virksomhet. Det er viktig at en kommune som er negativ til etableringen av vindkraft, allerede under samrådsprosessen i henhold til kapittel 6 i miljøbalken tydelig forklarer sitt syn. Ellers risikerer virksomhetsutøveren å pådra seg unødvendige kostnader for vurderingsprosessen.
Länsstyrelsen
Länsstyrelsene tilveiebringer planleggingsgrunnlag og gjennomgår kommunenes oversiktsplaner og detaljplaner. I samråd før søknaden om tillatelse gir länsstyrelsen planleggingsgrunnlag, verdiberegninger for riksinteresseområder og andre bevaringsområder, og sørger for at den kommende miljøkonsekvensbeskrivelsen får den retningen og omfanget som kreves for vurderingen. Länsstyrelsen fatter også beslutning om den planlagte virksomheten kan antas å medføre betydelig miljøpåvirkning. Saksbehandlere ved länsstyrelsens miljøvernavdeling forbereder og håndterer tillatelsessøknader i samråd med miljøprøvingsdelegasjonen.
Miljøprøvingsdelegasjonen (MPD)
Miljøprøvingsdelegasjonene (MPD) er en uavhengig og upartisk beslutningsinstans innen länsstyrelsene som – under domstolslignende former – vurderer saker om tillatelse til såkalt miljøfarlig virksomhet i henhold til kapittel 9 i miljøbalken, samt omprøver gjeldende tillatelser og vilkår i henhold til kapittel 24 i miljøbalken. MPD består av en leder, som er jurist med dommerkvalifikasjoner, og en miljøekspert med teknisk kompetanse. Beslutninger i saker fattes normalt av MPD etter foredragning av en saksbehandler ved länsstyrelsens miljøvernavdeling. Beslutningen fra MPD kan ankes til mark- og miljødomstolen.
Mark- og miljødomstolen
Mark- og miljødomstolene er spesialiserte domstoler som behandler saker som for eksempel gjelder miljø- og vannspørsmål, eiendomsskapsdannelse og plan- og byggeprosesser. De fem mark- og miljødomstolene er en del av tingrettene i Nacka, Vänersborg, Växjö, Umeå og Östersund. Mark- og miljøoverdomstolen er en del av Svea hovrätt.
Strømforbruk
"Regjeringen ser for øyeblikket at Sverige bør planlegge for å kunne møte et strømbehov på minst 300 TWh i 2045." Kilde: Regeringskansliet
Det er utviklet flere ulike scenarier for fremtidens strømproduksjon, der de ulike prognosene inneholder forskjellige andeler fornybar og fossilfri energi. Felles for alle scenariene er at behovet for strøm øker kraftig fra dagens nivåer på rundt 170 TWh til nesten det dobbelte i 2045.
I 2023 ble det produsert 163 TWh strøm i Sverige.
Energimyndigheten og SVK har laget prognoser for utviklingen av strømbehovet, og frem til 2045 beregnes strømbehovet å øke fra dagens nivåer til omtrent 350 TWh. Industrien står for størstedelen av denne økningen på grunn av elektrifiseringsprosessen som pågår.
Hvorfor Aneo?
Fornybarkonsernet Aneo ble etablert høsten 2022, gjennom et samarbeid mellom kraftselskapet TrønderEnergi og investeringsfondet HitecVision. Vi har i overkant av 300 ansatte, med hovedkontor i Trondheim.
Aneo bygger på 70 års erfaring fra utvikling og drift av store kraftprosjekter, og eier og drifter ni vindkraftverk i Midt-Norge, samt to i Sverige og ett i Finland. Faktisk er vi, vår beskjedne størrelse til tross, Norges nest største utbygger av vindkraft. Vi drifter mer enn 200 vindturbiner og overvåker produksjonen 24/7 for best mulig drift, effektivitet og sikkerhet.
Vi har lang erfaring fra samarbeid med kommuner hvor vi har bygget gode relasjoner til både innbyggere, politikere og administrasjonen. Sammen med lokale myndigheter skaper vi fremtidens energiløsninger, med tanke på sikkerhet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet.
En av tingene som skiller oss fra de fleste konkurrentene våre er at når Aneo ønsker å bygge vindkraftverk i en norsk kommune så er det med langsiktighet i tankene, og ikke å selge prosjektet eller kraftverket videre. Vi investerer for å bygge, bygge for å eie og eie for å drive. Det betyr at vi er her nå, i en eventuell byggeprosess og selvfølgelig hver eneste dag i levetiden til kraftverket.
